Sur, sinna og sliten

Du er herved advart. Dette innlegget er spekka med negativitet og syt. Vil du ha gladhistorien eller Brady Bunch - varianten, så les et annet sted.

Nå begynner jeg å bli ordentlig sliten av bygging og rot. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde kommet hjem fra Bergen i dag, gått inn døra, og som ved et trylleslag så var alt fiks ferdig. Nåja.... Vi klarer nok de siste ukene også, selv om det merkes på humøret og tålmodigheten at det minker radikalt på energien.
Akkurat i kveld er jeg skikkelig hengenebb her jeg sitter. Akkurat i kveld føles det som overveldende mye å ha orden på i livet mitt med alle disse ungene, denne evige byggingen, jobben min og livet forøvrig. Jeg har mistet piffen og tror jeg er på vei nedover for å se etter i kjellern om det kanskje kan ligge der. Jeg har ekstremt dårlig samvittighet overfor ungene mine fordi jeg føler jeg nedprioriterer dem til fordel for å drive på med denne evinnelige bygginga. Jeg klarer ikke være veldig fornuftig i forhold til hele greia; tenker med hjertet mitt og det sitter bare i brystkassa og mumler "drittmor", "Tårnfrid", "ungene vil få psykiske problemer av at du er en så jævlig mor" og alskens annen dritt som jeg burde klart å forkaste med hodet mitt som vrøvl produsert av slit. Jeg sitter og stirrer ned i et glass med vin som om nirvana ligger i bunnen og glimrer, og vet inderlig vel at jeg er en liiiten smule irrasjonell over hele greia akkurat nå.
Kanskje hjelper det å grine en skvett?
Jeg skjønner hvertfall mekanismen bak at jeg har innmari lyst på tre kilo sjokolade akkurat nå.
Det er litt merkelig at når jeg blir ordentig sliten, skikkelig drittsliten som nå, så blir jeg forvandlet til ei negativ surpadde som hakker løs på mitt eget selvbilde og lar ting som egentlig er små dritt-ting, bli store problemer. Jeg irriterer meg grenseløst over småting, og klarer liksom ikke stoppe en virvel av negativ fokusering.

Det er blitt mere støy fra mora til K's unger. Sånn drittstøy som jeg ikke burde la meg fyre opp over, men som sender meg rett i tennsatsen og får meg til å ville dra til henne midt i trynet når jeg treffer henne.
Sånne småting som at tvillingene, som fylte 9 år 5. juli, ennå ikke har fått feire barnebursdagen sin. (Vi arrangerer barnebursdagene annethvert år)
Sånne småting som at når K purrer på henne, sukker hun oppgitt og sier at "ja, det er jo min store, dårlige samvittighet, dette..." SÅ SE TIL FAEN Å BARE FÅ DET GJORT, DA!!! Det er jo bare gått snart et HALVT ÅR, menneske!!!
Sånne småting som at J, som fikk fjernet gipsen etter operasjonen som forlenget akilles-senen hans, nå har gått i 2 uker og ventet på at moren hans skulle klare å bestille time til ham hos fysioterapeuten.
Sånne småting som at når hun først får fingern ut og får det gjort, så bestiller hun time på det kontoret som stenger klokka 15 hver dag, som ligger lengst fra byen, hvorpå hun viser til at det ikke er noen andre som kan eller vil ta gutten inn til behandling.
Sånne småting som at hun krever at vi må dele på utgiftene det vil generere å sende guttungen dit i taxi, fordi det går jo ikke buss dit! Den samme gutten som sykler ei halvmil gjennom byen for å gå til en kompis, må altså ha taxi til fysioterapeuten.
Sånne småting som at det koster meg to minutter i telefonen å få ham inn på kontoret midt i byen, som i tillegg har åpent til klokka fire faktisk også fem en dag i uka. Selv om det i følge denne kloke, løsningsorienterte og "får-det-gjort-en-i-fart" kommunale mellomlederen ikke er mulig å få gutten inn på et annet fysioterapikontor. (Jeg håper du kan høre den dryppende sarkasmen...)
Sånne småting som at hun leverer ett par gjennomhølete, oppbrukte skate-sko i en pose på døra til oss fordi det var vi som kjøpte de skoa til M i vår, da det var vår tur å kjøpe sommersko til gutta. Fordi "det var vi som kjøpte dem, så vi får avgjøre om de bør kastes". Det faktum at halve skosålen var borte under den ene skoen burde kanskje gitt den usedvanlig kloke damen et bittelite hint om hvor grensa går mellom søppel og "kan kanskje brukes neste vår".
Jeg skal ærlig innrømme at jeg lar meg irritere grenseløst av idioti og latskap.
Det er lov å bruke § 1; Vettet.
Noen ganger har jeg faen rett og slett bare lyst til å spørre henne rett ut om hun er både dum og lat, eller om det bare er reinspikka egoisme som får henne til å velge som hun gjør. Det hadde nok gjort foreldresamarbeidet utsøkt.


Det er litt mer enn en måned igjen til jul, og jeg har outsourca julekakebakinga i år. Mor har sagt seg villig til å bake en porsjon til meg av det hun baker til seg, og det er jeg så takknemlig for. Klarer likevel ikke være helt glad for det - julekakebaking er noe av det jeg syns er så utrolig koselig med førjulstida. Blir liksom ikke helt jul i år....?
Julegavene er i stor grad i hus. Jeg lærte leksa mi for 2 år sida, da jeg ble liggende med nesa i været på gastrokirurgisk avdeling siste uka før jul.
Forhåpentligvis vil det nok ikke bli så ille som jeg frykter.

Nåvel. På tide å finne bunnen i vinglasset jeg skrøt på meg. Skal spille Mario Bros på eldstejentas DS og vente på at Alf Prøyssens spådom om en dag i mårå skal gå i oppfyllelse.

Status presens

Jeg har Glava i alle kroppsåpninger over skuldernivå etter en kveld i nybygget sammen med far. 15 centimeter i vegg, 20 i tak. Taket er faen så høyt oppe.... Min gamle, hjelpsomme far ba meg gå i stigen. Fordi han vil hjelpe meg å overkomme høydeskrekken?
Neppe. Jeg heller mer til teorien om at hans idiotiske valg om å begynne å røyke igjen har medført at han ikke lenger har lungefunksjon til å klare å klatre opp og ned 3 meter.
"Jeg tar meg bare to trekk av en røyk". Jeg har visst at han har smugrøykt (!!!!!!!!!) en tid, men nå tar han seg ikke bryet om å gjemme det engang. Jeg gadd overhodet ikke kommentere det.
Voksen mann med lungesykdom gjør idiotvalg som vil forkorte livet og forringe livskvaliteten på de årene han har igjen etter å ha brukt penger på en hel Champix-kur.
Fristelsen for å spørre ham om han er dum i hele hodet er definitivt tilstede.

Dog. Halve nybygget er isolert, takk Gud for det. Jeg hater Glava.

Utover det, har jeg hatt en innholdsrik avtale på øre-nese-hals poliklinikk i dag. Prikktesting stod på timeplanen, et ledd i forberedelsene til en forhåpentlig hyposensibilisering. Jommen meg ble det prikking, ja. Og kanonutslag på det aller meste. 9 kryss på timotei, 7 på bjørk, 8 på hassel. Jeg reagerer visst allergisk på to typer midd, muggsopp, hund og katt. De to siste riktignok bare med 2 kryss - og jeg har tenkt å ignorere det ihjel inntil legen sier jeg må gjøre noe annet. Det blir spennende å se hva dette bringer med seg - det er utslag på veldig mange ting jeg ikke visste fra før - men det kan kanskje gi en forklaring på alle de anafylaktoide stuntene jeg har hatt. Eller?

K skal på kongress i Portugal på onsdag, og jeg er skikkelig lei meg for at jeg ikke kan bli med. Portugal høres helt riktig ut for meg nå.... :) Sol, varme, rødvin og masse søvn. Jupp. Helt fint. Forhåpentligvis får han tid til å nyte dagene sine litt også der nede. Gode, snille mannen min som har jobbet så beinhardt de siste månedene og har kjempeprestasjonsangst fordi han skal holde foredrag på kongress for første gang. Jeg er så stolt av deg, kjæresten min! Du får finne litt trygghet i at det nok var en grunn for at det var deg de ville ha ned dit for å snakke!

Har vært til foreldresamtale for eldstejenta på skolen i dag, og må ærlig innrømme at det er en flott opplevelse å høre så mange fine ord om dattera mi! Hun er kjempeflink på skolen, blomstrer sosialt og imponerer lærerne sin med en stor innsikt i litteraturens verden. Hun er en bokorm og hun liker veldig godt å skrive. Forhåpentligvis blir dette en interesse som vil gi henne mye glede i livet hennes. Jenta mi er i ferd med å bli stor, og jeg blir utrolig stolt når jeg ser hva slags jente hun er. God, omsorgsfull, pliktoppfyllende, morsom og hardtarbeidende er hun. Et rotehue, men et fantastisk rotehue.

Nå må jeg komme meg i dusjen før Glavaen imigrerer til hjernevevet....

Friskmelding for lillegutt

Poden er tilbake til sitt gode, rappkjeftede, oppfinnsomme og spørrende jeg.
Han har nå tenkt å sende brev til NRK. Newton, for å være helt eksakt. Han vil ha svar på hvorfor damer bruker bh. Mammaens forklaring om at det bruker vi for at puppene ikke skal bli så lange at vi snubler i dem når vi skal gå opp trappa, er mistroende og flirende forkastet fordi "damen i Newton er smartere enn deg, mamma."
Videre ville poden gjerne ha servert restene av lørdagens moussaka til søndagsmiddag i dag, da dette er erklært som det beste han noensinne har spist. Jeg påpekte at det faktisk ikke var nok igjen til at alle kunne bli mette, så vi måtte spise noe annet. Hvorpå den lille rakkeren gir meg klar melding om at dersom jeg, sitat, "ikkje hadde graud-åde så grævlig i gårkveld, hadde der vore nok te alle sammen i dag au". Jeg brøt nærmest ut i krampelatter.

Nå er det Bridget Jones. Jeg skal benke meg med cola zero, sour cream & onion chips, armkroken til K og le av noen som er dummere og sultnere enn meg.

Hilsen dum og grådig kvinne som forebygger hengepupper....

Svinepøkkingsdrittinfluensa

Det ble en lang natt. Lillegutt har ligget i sengen til K, og jeg har vel ikke vært mere redd siden han som spebarn fikk en voldsom omgangssyke og var drittsyk.
Høy feber, kjempesår hals, masse larynxlyder og en kort periode med uregelmessig puls - som merkelig og stille gikk over av seg selv ved hjelp av litt kaldt vann i magen og litt stimulering fra mamma. En gang i timen var jeg våken og sjekket ham - så det ble en sånn natt der du må opp igjen omtrent i det du har sovnet. Det kan jeg leve med.
I dag har formen vært veldig svingende. Med litt paracet innabords er han "bare" feberblank i øya og noe redusert i aktivitetsnivået. Han spiser ikke heller 6 skiver brød hvert måltid. Begynner å bli lei av mammamaset om vil du ha vann, vil du ha brus, vil du ha melk, vil du ha saft? Så begynner effekten av paracetamolen å dabbe av, og han kryper sammen i mammafanget på sofaen og sover en skvett mens han venter på at neste dose skal virke.
Speiderturen er offisielt avlyst for hans del, og jeg må innrømme at det gjorde ordentlig vondt i mammahjertet å måtte gjøre det - han har gledet seg så intenst.

B kom hjem fra skolen i ettermiddag med vond arm og er slapp etter vaksinen i går. Selv har jeg vært mer og mindre helt slått ut og hatt vondt i hele kroppen. En våkenatt på toppen har nok gjort sitt til at jeg ikke har orket noenting i dag.

Min gamle far (han skulle visst at jeg sier "gamle far", han hadde nok blitt ilter da...!!) har lovet å ikke komme til oss før over helgen. Han skal vaksineres i morgen, og har vel neppe særlig effekt av den før om to uker - men til over helgen var så langt han var villig til å strekke seg. Jeg sa at jeg kommer ikke til å klare å leve med at han skulle bli smittet her - i risikosonen som han er, med sine drittdårlige lunger som han ikke klarer slutte å fylle med røyk tross alskens kjeft fra alle kanter. På lik linje med at jeg er min fars datter, er han sin datters far, og sta som et jævla esel. Til over helgen, end of discussion.

For å få med noe positivt i alt svineriet, så er Renee og Frank omsider i Øst-Europa for å hente hjem Kellsey. For de av dere som ikke skjønner bæret her, så er de foreldrene til Kennedy-heltinnen min. Stikk gjerne innom Renee's blogg og les!

Kjæresteri og svineinfluensa

M og E har fått øynene opp for jenter. Oppdagelsen setter stjerner i øynene på dem, og gir oss foreldre mye underholdning.
Rivalisering får en helt ny dimensjon nå. For de liker samme jenta. Hvilket har medført at M har instruert E om å ligge unna jenta han liker, og som E også liker, og disse jentene liker E. Sukk.... Det er duket for trekantdrama.
Eldstejenta har fått en ny rolle; hun har jo oversikt over hvem disse jentene er, og har skrevet kjærlighetsbrev (!!!!!) for M - han ba henne tynt om hjelp, for han skriver som en gris. Hehe!
Denne uka kom gutta hjem og kunne fortelle at E har fått kjæreste. Selvsagt er det samme jenta M ga ham beskjed om å holde seg borte fra - hvilket avstedkommer en del sleivkjefta kommentarer fra storebror J. Senteret for dramaet, E, går bare rundt med et salig glis om munnen, for han har fått sitt første kyss.
Gudbedre. Vi er visst på vei inn i en ny livsfase...

Svineriinfluensaen har truffet oss med full klaff. K var nede for telling for to uker siden. Han ble ikke testet, og jeg mente at selvsagt kunne det ikke være H1N1 - alt for milde symptomer. Han var syk i ei uke, så jeg tror nok at jeg har tatt feil... En uke etterpå var det eldstejentas tur. Sår hals, feber, slapp og bleik. Hun er på 7. dagen og er ennå ikke helt på topp.
I dag kom lillegutten min hjem fra lekekameraten, bleik om nebbet og sår hals. En halvtime seinere har han 39 i feber. Nå har jeg lært - og han er i gang med behandling med Relenza. Han er helt knust fordi speiderleiren han har gledet seg sånn til, nå må avlyses for hans del. Man vil ikke ha svineriinfluensasyke unger på leir... Stakkars poden min.
B og jeg var og fikk satt vaksine i dag, men jeg er redd det allerede er for seint. Vi er eksponert, begge to, og er vi smittet, så blir vi syke før vaksinen får effekt. Flott.
Å bli vaksinert med Pandemrix var en merkelig opplevelse. Jeg har aldri noensinne sett så mange mennesker samlet på ett sted i et sånt ærend. Det var nesten surrealistisk - som en mobilisering mot noe. En bekjent bemerket humoristisk at det har vel ikke vært samlet flere mennesker i Egersund sentrum siden 1812.... hehe!
B var kjempeflink, og har ikke engang vondt i armen. Selv er jeg veldig øm, det kjennes som om noen har gitt meg en skikkelig karamell i overarmen. Foretrekker det framfor svinerisjuka!

Det skal bli en selsom opplevelse å drive byggeprosess samtidig med dette! Framdriften er stødig, men ikke så rask som vi ønsker oss. Det har tatt lang tid spesielt i gangen, hvor alt er skjevt og må rettes opp før vi kan plate på nytt. I nybygget har vi fått platet 80% av gulvet, og K har bare trødd gjennom taket èn gang. Takk skaperen, så var det i J's rom og ikke i stua. Det er et under at ikke guttemannen fikk hjertestans når faren braste gjennom taket og blåste topplokket av akvariet mens han satt der og leste. Min gamle, gode far har vært her så ofte han har kunnet og hjulpet med både dette og hint; uvurderlig hjelp for oss!! Jeg håper bare han ikke sprenger seg i prosessen....
Vinduene er forsinket (selvsagt), så vi har barrikadert oss mot høststormene med armert presenning over vindusåpningene. Jeg håper de kommer denne uka, for det blir litt forstyrret nattesøvn av å høre all musikken som skapes av slike presenninger med sterk storm i kastene. November er november på sørvestlandet....

Aldri en kjedelig dag, det er helt sikkert!!!

Status i bygging og husvask

Bygginga er i fin framdrift (selv om det selvsagt går alt for treigt for min fullkomment manglende tålmodighet). Nybygget er reist, tett (halleluja!! Ikke mere vann inn i huset....) og til helga går andre av totalt tre stor-dugnader av stabelen når resten av gamletaket skal ned.
I kjellergangen er flisene lagt, og midt i ytterveggen er et stort hull hvor den nye døra skal inn.

Vi har hatt noen få overraskelser. Den ekleste var konstruksjonsfeilen i ytterveggen som medførte at hele ytterveggen slapp og forflyttet seg halvannen centimeter utover da vi rev kortsidene av gamletaket. Snekkern klarte heldigvis få alt på plass igjen. Det nest-ekleste var vannet som kom inn gjennom stuetaket og gjennom stikkontakten i kjøkkentaket da det regnet som verst og taket vårt bestod av presenninger. Heldigvis ingen alvorlige vannskader - men vann på avveier er noe av det verste som finnes!
Snekkeren spår at han er ferdig med sin jobb om 3-4 uker - og forhåpentligvis kan vi allerede neste uke få på plass gulvsponen og begynne å stendre opp veggene oppe på nyloftet. Det begynner å demre for meg at vi skal få nesten 90 ny kvadratmetre å boltre oss på. Med takhøyde over gjennomsnittet. Gudbedreogendalitt.

Ellers går livet sin vante, travle gang. Den største forandringen på hjemmebane er at jeg har gitt vaskehjelpen sparken og vasker selv. Den enkle forklaringen på det, er at kvaliteten på det hun gjorde har sunket jevnt og trutt siden i sommer. Jeg har forsøkt etpar ganger å påpeke forsiktig hva jeg ikke har vært fornøyd med, uten at det har endret på noe. Dermed endte det med at jeg tenkte at jeg kan vel faen meg bruke de 300 kr. hver uke på meg selv? Sette dem inn på sparekonto en gang i uka, og vaske selv. Bruke pengene på noe kjekt - og i tillegg blir huset vasket slik jeg vil ha det vasket. Så nå har jeg det som et prøveprosjekt. Alle hjelper til å rydde kvelden før, som vi har gjort til vaskehjelpen skal komme - og så vasker jeg enten fra morgenen av, eller etter jobb (har jeg god tid om formiddagen, går det fint å vaske da og ta møtene mine fra lunsj og utover). Det er utrolig hvor kjapt det egentlig går å vaske når man ikke skal rydde samtidig!!
Så får vi se... om vi forsøker å få ny vaskehjelp etterhvert, eller om dette kommer til å funke over tid.

Jaja. Nuh må fruen komme seg i klærne og avgårde til jobb!!!

31 for 21 - "I have Down syndrome"

Min venn Leah's datter Angela, er 12 (snart 13!!) år - og her har Leah filmet henne når hun opptrer på skolen og forteller om hva DS er:

http://www.youtube.com/watch?v=DqkYUb88iF4

B har avlastningshelg og jeg skal fuge flisene jeg la på gulvet i gangen i kjelleren i forgårs.
Bygginga går framover, det er snart på tide med oppdatering. Forhåpentligvis blir det tid og rom for det i helga.